If you want to read with Google translate: please visit the page with the Dutch version. The result will be better. For Dutch: click on the picture below.
Denne morgenen en stor grønn løvgresshopper i stua.
Hva kan jeg gjøre mot sin gigantisk steg når jeg fanger ham.
Unnvikende, uhåndterlig, selv naboen er redd.
Vinduskjermet ikke hjelper, monstrene plutselig hopper inne.
Vi får klimaet som i Biarritz og Oslo det som til Bratislava, hvor som helst
gresshoppere. For tørr sommer. De søker vann på kjøkkenet,
drikker fukten du arrogant tilegner deg og derfor er
jeg ikke kristen, men tror siden Bolsonaro på Boken
Åpenbaring. I 2017 forlot jeg Alaska for Canada, trodde på
at skogbranner og branntornadoer er snart slukket igjen. At
fremmedfrykt også snart forsvinner med Trump, som er en ensom
døgnflue, fordi Macron, Merkel, Trudeau til sammen har ham
i grepet av deres netthendt Trumphandshakes.
Jeg følger en tilfeldig canadier som lider av en provinsens
førsteminister, politikeren leder som et beruset jordbær.
Denne vanlige mannen mener at høyrepopulister ødelegger
for seg selv. Han er mitt siste glimt av håp, men forblir
anonym for hans sikkerhet. Som en av de siste personer
på Twitter viser han respekt, mens lungene dine innhalerer
partikler med lavendelduft og hete som du bare husker fra
tidligere Sør-Frankrike. Navnet hans er vel ikke fransk*.
Jeg ønsker ikke å snakke om det nå, bare husk
på at med fremmarsj år, gresshopperen er skjebnen,
som spionerer på deg og stadig venter til å hoppe på deg,
i hundrevis, når du åpner en regn fat.
Verden har en skremmende sykdom og har
alderen til den. To pådro jeg meg, en av dem
virker kontrollert. Jeg er de siste dagene med mor
Jorden, vi begge stadig grønnere av dystre
gresshoppere.
*The Netherlands have an alt-right politician who uses lavender and has a name that sounds French.
